Lones-samfunnsblogg

Jeg viser til kronikk i Aftenposten:

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/1kbERG/Sentralisering-og-statsmakt-Er-det-pa-tide-a-ga-imot-maktarrogansen--Kjell-Bjorka

Veldig interessant kronikk som stiller mange relevante spørsmål.

Har blogget mye om disse sentraliseringene, også kalt «nærreformer». Har sendt utallige spørsmål til tidligere kommunalminister Sanner. De svarer overhodet ikke på konkrete spørsmål.

Bjørka stiller et meget godt spørsmål. Hva vil du gjøre?

Og ja - det er på tide å gå imot maktarrogansen.

Stilte også spørsmål om folkeavstemning når Drammen kommune skulle slås sammen med Svelvik og nedre eiker. Men får til svar at denne tilliten må jeg ha til de folkevalgte, så det er ikke nødvendig.

Når man sentraliserer for å få bedre brukermøter, flytter man de som faktisk er i disse møtene, mens de som skal bidra til bedre og flere brukermøter aldri kommer til å utføre denne jobben.

Dette er skammelig. Har aldri opplevd maken til overkjøring. Nå er regjeringen så langt fra folket. De har en egen oppfatning om at alt skal omorganiseres og reformeres, koste hva det koste vil. For det er det eneste saliggjørende - tror de.

Hvor mye kostet det å etablere og bygge helt nye NAV-kontor i alle landets kommuner for bare 10 år siden.

Nå skal det nesten ikke være NAV-kontor. Er dette særlig strategisk tenkning?

Nå skal landets nesten minste parti avgjøre skjebnen til Norge fremover og ikke minst tilliten hos folket.

Dersom våre politikere skal bruke tiden på dette og lage politisk kaos, mister de min tillit.

Vi har sett politisk opprør både i Tyskland, Frankrike, England og USA.

Dette vi er vitne til nå, tvinger frem nye partier og kanskje til og med endringer i parlamentarismen?

Måten hun har blitt behandlet på den siste tiden fra enkelte politikerne/«gode kollegaer» er verre enn det hun har beklaget.

Virkelige gode eksempler på medmennesker må jeg si.

Ja da sitter jeg her igjen og følger med på Dagnytt 18. Hadde håpet å slippe og kommentere dette på en fredag ettermiddag.

Men ser det som tvingende nødvendig. De prosessene og prosedyrene de ulike opposisjonspartiene går gjennom nå er jo hinsides all fornuft.

Marit Arnestad sier at det er flere saker som ligger til grunn for deres avgjørelse og de blander seg også inn i kommunikasjonen mellom statsministeren og justisminister Listhaug.

Oppstyret og kaoset i norsk politikk som vi nå er vitne til på grunn av dette bilde og den ene setningen er vanvittig.

Man kan se litt tilbake på enkelte debatter og valgkamper hvor både det ene og det andre partiet har kommet med uttalelser som går lengre over streken enn det Listhaug har gjort.

Dette handler om:

Regjeringen har foreslått at norske myndigheter administrativt skal kunne frata potensielle terrorister og fremmedkrigere det norske passet dersom de har dobbelt statsborgerskap. Det betyr at alle rettigheter det norske passet gir blir lagt på is frem til en domstolsbehandling.

Dette er i tråd med det PST mener, for å ivareta min og din sikkerhet. Og Listhaug var ærlig nok til å si det som er konsekvensene ved å stemme imot dette forslaget.

At dette skal føre til en splittet nasjon svekker min tillit til de folkevalgte.

Litt om mistillitsforslag:

I Norge følger reglene om mistillit av Grunnloven § 15. Etter denne bestemmelsen kan mistillitsforslag rettes mot regjeringen samlet eller enkelte av dens medlemmer. Det stilles ikke noe krav til begrunnelse for mistillitsforslaget. Politisk uenighet eller ønske om regjeringsskifte kan være grunnlag for mistillitsforslag. Andre ganger brukes mistillitsforslag som reaksjon på brudd på konstitusjonelle plikter, for eksempel regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget. Dersom mistillitsforslaget får flertall i Stortinget, har regjeringen eller statsrådene vedtaket gjelder en rettslig plikt til å gå av. Det er straffbart for en statsråd å ikke følge et vedtak om mistillit.

Ønske om regjeringsskifte er nok det som ligger bak her. Opposisjonen må jo ha en knagg og henge det på.

AP har ikke gjort det så bra på meningsmålingene i det siste, de andre er så små at de aldri vil komme til makta. Nå synes de muligens at de har stått for lenge på utsiden?

Selv om KrF er små, men likevel har makta i denne konkrete saken nå, håper jeg de tar til fornuft slik at vi beholder dagens regjering.

KrF må også huske på det Listhaug faktisk har bidratt med og bidrar med i viktige samfunnsspørsmål.

Jeg ser nå på Dagsnytt 18 og hører Moxnes som fremmer forslaget om mistillit mot Listhaug.

Anser meg for å være ganske oppegående og samfunnsengasjert.

Når Moxnes drar denne ene setningen ut av sammenhengen og ikke klarer å se denne «posten» i forhold til det saken egentlig handler om da blir jeg, og mange med meg, betenkt over opposisjonens vurderingsevne.

Min tillit er meget svekket overfor de som er så kritiske mot Listhaug.

Jeg har ikke tillit til verken venstresiden eller media i denne saken.

At de nevnte ikke ser intensjonen i det saken egentlig handlet om er også kritikkverdig.

Lysbakken sier kjernen i saken er å gi næring til den konspirasjons teorien. Det er helt hinsides.

Støre er ute etter posisjon og forsøker febrilsk å sanke stemmer etter en stor nedgang på meningsmålingene etter mye mer alvorlige saker innad i partiet sitt enn denne politiske saken. Har ikke forstått intensjonen med innlegget til Listhaug heller.

Det forundrer meg at vi som ikke er aktive i politikken har en helt annen forståelse av budskapet hennes enn ovennevnte.

Nå krysser jeg bare alt jeg har og håper at venstresiden går ytterligere ned på meningsmålingene etter denne fadesen.

Hadde dette vært en sak i Stortinget før sosiale medier sin inntreden, hadde ikke dette handlet om mistillit.

Til slutt må jeg gjøre opposisjonen oppmerksomme på at de i tillegg er meget nedlatende og arrogante i forhold til de velgerne som har et annet standpunkt enn dem.

Demokrati er betinget av respekt.

Sitter og følger med på Dagsnytt 18 og hører på Høyres representant Asheim.

Det fremkommer at man nå skal hente inn eksterne for å finne ut hvorfor det til nå har kostet 2,3 milliarder?

Nei - Vær så vennlig. Nå må det ta slutt. Hvis man ikke har kompetente mennesker til å se på dette i f.eks. Finansdepartementet, skjønner jeg ingenting.

Man kunne revet hele Stortinget og bygd nytt for den prisen blant annet jeg allerede har betalt.

Jeg får vondt i hjerte mitt på vegne av alle «svake» grupper i samfunnet som hadde hatt behov for prosenter av denne sprekken.

Høyre må stoppes.

#dax18 det var akkurat det samme EY gjorde når NAV skulle etableres. De ansatte skulle komme med råd, men over natten hadde EY kommet med forslag på tvers av de ansattes råd

Ja nå ser jeg det tvingende nødvendig å gå gjennom etiske normer for pressen.

Her er det så mye å ta tak i. Jeg kommer ikke lenger enn punkt 1 i vær varsom plakaten,før medienes fremstilling av enkelte saker, er meget kritikkverdig.

Punkt 1 omtaler pressens samfunnsrolle.

I punkt 1.1 står det blant annet: «En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.»

Ja det er de, og derfor er det svært viktig at de ikke bryter reglene.

Punkt 1.2: Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

Her har dere mye å gå på i mange saker. Veldig ofte blir sakene fremstilt som forsvar for noen uten at den andres syn kommer til uttrykk. Her burde man jobbe mer for å få frem ulike syn.

Punkt 1.3: her står det blant annet; «Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt»

Ta et eksempel i denne anledning #meetoo som jeg mener har hindret en åpen debatt.

Jeg tar sterk avstand fra vold, overgrep og saker som burde politianmeldes.

Men saken er blitt så ensidig publisert at den delen av borgerne som har et annet syn på disse sakene ikke blir innbudt til debatt.? Skal ikke være bastant, da det ikke er sikkert jeg har fått med meg absolutt alt.

Punkt 1.4: 1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle

Helt enig i første setning, men på hvilken måte setter pressen kritisk søkelys på seg selv i forhold til hvordan de fyller sin samfunnsrolle? Spør av uvitenhet.

Punkt 1.5: 1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Vi tar et eksempel her også: Giske-saken: hvordan ble Giske og hans familie beskyttet som enkeltmennesker i saken de har vært gjennom?

Nå har jeg kun kommentert punkt 1 i Vær varsom plakaten.

Legger en link for spesielt interesserte:

http://presse.no/pfu/etiske-regler/vaer-varsom-plakaten/

Årsaken til at jeg fikk denne tanken var at Aslak Eriksrud nå spør seg om Erna og Siv bør gå av.

Det er et så utrolig dårlig spørsmål og elendig journalistikk, at det er på tide å se på pressens rolle i samfunnet.

Kanskje det er på tide med en revurdering i tråd med dem rivende utviklingen i samfunnet ellers?

Skal de bare kunne «kjøre på» videre?

Jeg sitter og ser på nyhetene fra NHO-konferansen.

Jeg forstår at man må komme sammen innimellom for å diskutere hvordan man skal få de «såkalte» svake i samfunnet inn i jobb.

Og nå må jeg redigere her: Hører Skogen Lund på nyhetene nå. Vi drar folk mot syklighet? Hallo, hun er så langt fra virkeligheten.

Skjønner Ikke Skogen Lund at folk blir syke av å stå utenfor?

Anniken Hauglie er enig i at vi må få flere inn i arbeidslivet. Ja det er vi alle.

Men resepten er ikke å ta fra folk ytelsene sine og ihvertfall ikke de som er syke.

Nå har jeg hørt Erna, Anniken og Kristin, tydelig langt fra grasrota og de kjenner ikke problemene på kroppen.

Men når man ser alle de som ikke er på jobb idag og nyter vin, kanapeer og buféer begynner jeg virkelig å lure.

Hvor mye ressurser skal man bruke på dette for å hjelpe de svake som sitter uten mat, ødelagte ekteskap, fortvilte familier og som ikke får betalt regningene sine?

De opplever nok hele denne seansen som bare prat.

Hvor lenge skal man være i et system før noen virkelig tar tak i det ene menneske de prater med?

Dette er en katastrofe og Høyre er et parti for de som har alt og som lever et liv på den øverste skalaen i samfunnet.

De «såkalte svake», - som forøvrig er et svært dårlig begrep for de som allerede sliter - er i praksis/tiltak og er slaver for arbeidsgivere som ikke ansetter dem etter at de har hatt gratis arbeidskraft!!

Kan det bli slutt på dette?

Arbeidsgivere som ikke ansetter folk i praksis kan ikke få inn nye på tiltak før de har tilbudt de som allerede er der i fast jobb.

Jeg blir så frustrert og sint.

Det blir sagt mye om fremtiden og digitalisering av tjenester, men da bør staten kanskje lønne de som står utenfor, og gi dem normal lønn, og gi dem kompetanse for å takle fremtiden, både for deres egen del og samfunnets utfordringer.

Jeg kommer tilbake til flere detaljer hvis ingen snart forstår hva som egentlig skjer.

FØR OG ETTER #meetoo sier leder av AP.

Kan jeg tillate meg å si: Politiske prosesser i varslingssaker FØR OG ETTER #meetoo?

Støre er så sikker i sin sak: han har ikke tillit til Trond Giske.

Dette har han sagt fra første dag.

Allikevel står han og sier at prosessen skal være ryddig og at Giske skal få komme med en skriftlig redegjørelse.

Slik skal den det varsles mot få ivaretatt sin rett.

Da lurer jeg på: hva er hensikten med det?

Uansett hva Giske kommer med nå så er

han allerede «dømt» av han som skal avgjøre/bestemme Giske sin skjebne.

Jeg vet ikke hva som har skjedd og helt enig i at varslere skal tas på dypeste alvor.

Men tenk et scenario hvor Giske kommer med en redegjørelse som Støre overhodet ikke har blitt gjort kjent med?

Som muligens hadde endretStøre sin holdning?

Da blir det kaos - ergo - kanskje Støre burde ventet å ta en avgjørelse til hele prosessen er ferdig - slik han hele tiden står og sier han er opptatt av.

Hvordan kan velgerne få tillit til et parti som håndterer en varslingssak på denne måten?

Og hva med vår tillit til Støre og Tadjik?

Er det slik at det bare er i disse sakene at varslere skal tas på alvor? Tenk alle de som varsler om trakassering på arbeidsplassen som må gå rettens vei - og i tillegg tape saken? Hvor er politikerne, departementene og direktoratene da?

Tenk på alle de triste skjebnene for de som har vært offer for andre type trakasseringer/ hersketeknikker fra sine ledere.

Jeg blir så trist på de varslernes vegne.

Jeg skal snart ta juleferie, men kan ikke dy meg. Tror tv-selskapene at de norske borgerne har null i IQ?

Jeg reiser meg og går når nyhetene kommer på lufta.

Sakene som dras frem er «sladre-saker» som ikke hører hjemme noe steds.

Forsidene på VG og Dagbladet er som de er, men NRK og tv2 fokuserer på toppsaker som minner om disse tabloidavisene.

Det er bedre å Google de nyheter man selv vil. Det står et kobbel av pressefolk rundt Støre i vandre hallen for å slakte AP og Giske. Jeg er flau på deres vegne.

Skjer det ikke andre nyheter i verden? Ikke rart det blir krig i verden. Jeg forsvarer verken den ene eller andre part og stemmer ikke AP. Men denne #meetoo er tatt ut av alle proposjoner.

Tenk å gjøre hverandre så vondt!

Finn dere noe annet å gjøre.

Latterlig er ordet.

Hva er årsaken til at Høyre/regjeringen raserer velferdsstaten?

Mange av lovendringene går kun utover syke mennesker og de som har syke barn.

Jeg forstår ikke at dette kan fortsette.

Arbeids- og velferdsminister Anniken bør gå av.

Og jeg vet at tittelen nå er arbeidsminister. Det er fordi man da ikke lenger behøver å fokusere på velferd.

Det er lov å ha to tanker i hodet samtidig.

Jeg viser til link fra abc nyheter idag:

https://www.abcnyheter.no/penger/privatokonomi/2017/11/22/195349784/1.100-arsverk-vil-forsvinne-fra-nav

Jeg tror ikke denne regjeringen blir sittende ut perioden.

Her må noen ta grep og hvis ingen andre kan gi opposisjonen råd om eventuelt kabinettspørsmål, kan jeg gjøre det.

Jan Tore Sanner kjører på som han har gjort i de fleste saker han har ansvaret for.

Han og høyre er så langt fra grasrota som det er mulig å komme.

Jeg sitter og ser på Debatten fra igår. Det skremmer meg å høre alle, utenom Listhaug. Hvorfor er det ingen andre i panelet der som snakker om konsekvensene. (Hadde det vært lov å bruke store bokstaver, hadde jeg uthevet konsekvenser).

Jeg trodde faktisk at våre folkevalgte var og er så reflekterte at konsekvenser for landet burde vært punkt 1 i forhold til å ha et fornuftig regelverk.

Karin Andersen vil ha et lovverk som tar mest hensyn til de som er mest sårbare. Hvem skal behandle disse som er mest sårbare og som f.eks. har et stort behov for psykiatrisk/psykologisk behandling?

Vil bare gjøre politikerne oppmerksomme på at det er opptil to års ventetid for norske borgere, før de får behandling.

Har alle kommuner, fylker snart store regioner et apparat som kan ta imot disse og integrere de?

Jeg vil hele tiden ha med meg det utenforskap vi allerede har i dette landet.

Begrepene asylsøkere, flyktninger, innvandrere brukes om hverandre i en stor lapskauskjele.

Dette handler ikke om at verken Listhaug, jeg eller andre som mener en restriktiv politikk, er rassister eller ikke har et godt hjerte. Tvert om faktisk.

Ser at PST slakter bevæpningsrapporten. Nå må vi slutte med å sette ned utvalg og prosjekter for å finne ut hva som er det beste for borgerne.

Uavhengig av fagfelt.

Spør de som har skoene på og følg deres anbefalinger og forslag.

Vi kan ikke få anbefalinger fra noen som ikke vet hva det handler om i virkeligheten.

Men må gjenta meg selv til det kjedsommelige gjennom flere år: vi skal flytte ressurser til tjenesteyting og da har vi ikke råd til å sette ned disse utvalgene bare for å sysselsette de som allerede er i administrasjon.

Her kan man spare masse penger.

Jeg blir skremt og flau. Når både PST og Politiets fellesforbund har konkludert med generell bevæpning, ser jeg ingen grunn til at utenforstående skal vurdere dette??

Og det verste med akkurat denne saken er de som er kritiske og som ikke ønsker bevæpning.

Jeg skal snakke med dere dersom det skulle skje noe som gjør at politiet ikke får begrenset eller stoppet et angrep, grunnet henting av våpen først.

når jeg hører han fra politiet på Dagsnytt 18, som var med i utvalget, og ramser opp alt de har tatt hensyn til når de utarbeidet rapporten skjønner jeg enda mindre?

Og de har benyttet Statistikk fra 2007? Utvalget må jo ha fått med seg det som skjer i verden uten å sende det på høring??

Dette er ingen prinsipiell sak, det handler om å forsvare borgerne når det oppstår noe akutt. For meg betyr det en tryggere hverdag.

Jeg skulle gjerne fått en henvisning til statistikker som viser hvor mange under 30 år som har kommet i et ordnet arbeidsforhold de siste 4 årene?

Hvor mange har blitt fratatt ulike stønader og hvor får eventuelt disse inntekter eller noe å leve for nå?

Lever de på venner, bekjente og familie for å overleve?

Er det slik at mange har gitt opp og ikke orker mer?

Vis meg dokumentasjon på dette?

Nå håper jeg at opposisjonen kan få flertall for å stoppe Jan Tore Sanner og regjeringens ugjennomtenkte sentraliseringer snarest mulig.

Er dere egentlig klar over hvilke konsekvenser dette får for offentlige etater, det være seg kommune og statlige virksomheter.

De begynner og er langt på vei til å omorganisere enheter og virksomheter. Dette kan bli meget kostbart og lite formålstjenlig.

Før det er vedtatt hvor mange kommuner og regioner vi skal ha, forsøker ulike direktorat og tilpasse seg dette, til stor frustrasjon for både ansatte og innbyggerne.

Hvor og hvem tilhører hver enkelt av oss?

Meget skremmende.

Kjære Erna og alle dere andre som kun fokuserer på arbeid arbeid arbeid.

Psykiske diagnoser er så mangt og det er hvert enkelt individ som må kjenne på sin situasjon.

Det er nytteløst at utenforstående forståsegpåere alltid tror de vet best.

Det snakkes om tidlig behandling. Det er vel tre fire år siden jeg skrev til en politiker og fortalte at det er opptil to års ventetid for å få time hos en psykolog/ psykiater. Hva gjør man i mellomtiden??? Det er kun den som har diagnosen og de nærmeste rundt som vet hvordan dette føles på kroppen.

Og når dere prater om psykiske lidelser oppfattes det som om det er en diagnose.

Vet du hvor mange ulike P-diagnoser det egentlig er?

Videre skriver du i bloggen din:

«Dette er i motsetning til det som vanligvis skjer, når man får psykiske problemer er sykemelding og tilbaketrekking fra arbeidslivet vanligst. Jeg tror det er mye vanskeligere å bli bedre eller mestre livet hvis du blir sittende hjemme å vente på neste behandlingstime. Da får du mye tid til å gruble og forverre problemene.» sitat slutt.

Det har seg slik at mange av de som sliter med disse diagnosene faktisk blir bedre ved å holde seg hjemme, få behandling og bearbeide problemene sine sammen med spesialister på området.

Det de ikke trenger er avslag fra NAV om at de ikke er syke nok, og at noen sitter og overprøver spesialisters kompetanse.

Muligens de med lettere psykiske lidelser takler dette jaget?

Det skal være så populært å snakke om kun aktivitet, arbeid arbeid arbeid.

Ingen skal tørre å si noe imot.

Dette er fare på ferde og dere bidrar Ihvertfall ikke til at selvtilliten øker hos de som er midt oppe i situasjonen.

Nå er det på tide at dere nøytraliserer forventningene til syke mennesker og at det kommer frem i media.

Vi har jobbet lenge for å få til ordninger for de som er syke, men det er neimen ikke lett å få aksept for det.

Jeg blir både frustrert og sint og til slutt: man skal være frisk og ressurssterk for å være syk.

Mitt entydig svar er JA.

Dette er roten til mye vondt. Dette er et internasjonalt problem som noen nå snart må gripe fatt i.

Det kan være seg terror, mobbing, sjikane, utstøtelse osv osv.

Og vi ser også hvordan sosiale medier blir brukt til å sverte valgkampen.

Det må være visse restriksjoner som blir strengere enn det er idag.

Skummel utvikling.

Jeg ber alle som kritiserer Sylvi Listhaug, både media, politikere og andre aktører lese gjennom vedlagte link:

https://snl.no/retorikk

Etter å ha stemt FrP i mange år, kommer jeg nå til å stemme Senterpartiet.

Når det er sagt er jeg fortsatt i tvil.

For jeg mener at dagens regjering har vært handlekraftig og de har fått gjennomført en del lovnader.

Men min motstand mot kommunesammenslåinger, store reformer og sentraliseringer er så sterk at det veier tyngre.

Vedum er meget tydelig når han sier at det skal være gjennomtenkt og konsekvensvurderinger må gjøres før vedtak fattes.

Det er heller ikke riktig når Jan Tore Sanner sier at de kommunesammenslåinger som allerede er en realitet har vært frivillige. Jeg bor i Drammen. Her har det verken vært innbyggerundersøkelse eller noen form for avstemning. Dette er tragisk. Jeg kaller ikke dette et demokrati.

Og Vedum må fortsette å si at innbyggerne har behov for å møte hjelpeapparatene ansikt til ansikt. Uansett hvilke tjenester dette gjelder. Om det er statlige eller kommunale.

At personer som sitter i sentraliserte enheter skal bestemme hvem som skal få det ene eller det andre går utover den velferden vi har jobbet hardt for å etablere.

Vi må også skjele til tidligere reformer som ikke har vært vellykket.

Se på politireformen og lytt til politiets fellesforbund. Merkelig at politikerne skal være så arrogante at de vet bedre enn de som har skoene på?

En annen sak jeg brenner for er hvordan vi skal kunne hjelpe unge under 30 å komme i arbeid eller aktivitet. Her tror jeg muligens en rødgrønn regjering bør få en sjanse til å vise hvordan vi kan lykkes med dette. For på dette område har vi ikke nådd målene med å inkludere de svakeste.

Alle anses som friske reelle arbeidssøkere. Slik er ikke virkeligheten.

Jeg er imponert over den jobben Listhaug har gjort. Hun er verken umenneskelig, rasehater eller dum.

Jeg mener at hun har ført en restriktiv politikk hvor hun er opptatt av vår fremtid, hvor hun inkluderer alle.

Men hun ønsker å vurdere konsekvensene for oss alle, også for de vi tar imot. Alle skal ha en verdig fremtid vi kan leve med i fred og ro.

Her må dere lese litt mellom linjene

Jo - rett og slett så enkelt: Hun er en ansvarlig politiker som ønsker å forebygge at vi får slike tilstander i Norge.

Hun gjentar gang på gang at det er mye bra jobbing med integrering i både Sverige og Norge. Og ingenting er bedre enn det.

Men selv om vi pr idag ikke har opplevd det de blant annet har i Malmø, ønsker vi ikke dette i fremtiden. Eller?

Hun konsekvensutreder!

Jo - rett og slett så enkelt: Hun er en ansvarlig politiker som ønsker å forebygge at vi får slike tilstander i Norge.

Hun gjentar gang på gang at det er mye bra jobbing med integrering i både Sverige og Norge. Og ingenting er bedre enn det.

Men selv om vi pr idag ikke har opplevd det de blant annet har i Malmø, ønsker vi ikke dette i fremtiden. Eller?

Hun konsekvensutreder!

Ja da står vi foran et nytt stortingsvalg. Fokus er mange. Det er vel og bra. Det er viktig at de politiske partiene forteller oss hva vi kan forvente av handlinger og prioriteringer fremover.

Det gjelder helse, velferd, skole, sysselsetting, eldreomsorg, innvandring osv osv.

Jeg har tidligere stemt på et av regjeringspartiene. Noe av grunnen til det har vært at jeg ønsket mindre sentraliseringer som er lite gjennomtenkte. Men de har fortsatt med tidligere rødgrønn regjerings politikk på dette område.

Det er skummelt hvor like partiene er når det gjelder sentraliseringer.

Se på NAV-reformen som ble innført i 2006. Går man tilbake og ser på intensjonene med reformen har disse aldri blitt innfridd. Og de kommer ikke til å bli det heller. Det er ikke mulig å få til.

Nå står justisministeren og sier at virkningene og resultatene av politireformen ville komme etterhvert og på sikt.

Det kommer heller ikke til å skje. Før man ser noe gevinst av det som nå er vedtatt, blir det nye omorganiseringer som utsetter resultatene ytterligere.

Dette har ikke noe med at jeg ikke følger med i timen å gjøre, for det gjør jeg.

Og jeg anser meg heller ikke noe mindre strategisk enn politikerne.

Tvert om.

Det er strategisk og tenke konsekvenser før man iverksetter omorganiseringer.

Noe av det viktigste for meg, er at vi skal føle oss trygge og vite at vi kan få hjelp dersom noen trenger det.

Nå sier politiet selv at de er redd for svenske tilstander.

Men de på toppene er ikke lydhøre, men tror de er bedrevitere. Helt uhørt.

Det er mange andre ting som også opptar meg, men det er jammen ikke lett å vite hva man skal stemme.

Vedum kunne vært et alternativ dersom han hadde sluppet å være avhengig av resten av den røde horde.

Kanskje vi må begynne å støtte småpartiene, slik at de vokser?

Da har valgkampen så smått begynt. Det er noen få saker vi til nå har hørt om.

Ungdomsledigheten har det vært fokusert på fra både Høyre og Arbeiderpartiet. En meget viktig sak som skal, må og bør være en av fanesakene.

Men nå må politikerne være strategiske og formidle hvilke konsekvenser fremtiden får for alle som idag er i arbeid.

Kommunesammenslåingenes og sentraliseringens "far", Jan Tore Sanner sier ikke et ord om hva som skjer når alt digitaliseres og de fleste skal klare seg selv gjennom kanalstrategier.

Det skjer mye i løpet av fire år når det gjelder automatiseringer. Ingen nevner dette. Hva med alle de som blir ledige ?

Og vi må følge med internasjonalt med hensyn til en rivende utvikling på mange områder. Hvordan vil dette påvirke oss?

Det er ganske kjedelig å høre på hvem som skal samarbeide med hvem.

Snakk mer om deres egen politikk slik vi vet hvem det er mulig å gi sin stemme til.

Jeg vet sannelig ikke hvem det er lurt å stemme på ved årets stortingsvalg.

Skal etterhvert legge ut en del utfordringer vi som velgere står ovenfor.

Det er kanalstrategier som er det eneste saliggjørende . Uansett hvilken etat man henvender seg til.

Uten konsekvensanalyser som betyr at man må vurdere hvilke følger dette får for innbyggerne - hvis vi gjør det slik eller slik.

Det er så lite gjennomtenkt.

Sikkert smart på sikt.

Men vær så snill. Sørg for at alt er tilrettelagt før man tar i bruk nye løsninger.

Mange steder får du ikke hjelp.

Hei igjen.

Innledningsvis må jeg poengtere at jeg ikke har hatt tid og mulighet til å lese alle partiprogrammene ennå. Har heller ikke vært tilstede på noen konferanser/kongresser i regi av arbeidstakerorganisasjonene.

Men:

Alle de ovenstående samt media fokuserer veldig på hvordan vi skal få unge inn i arbeidslivet og eller aktivitet. Det er meget bra at man fokuserer på kommende generasjoner, for dette er viktig.

Nå skal alle politiske partier fortelle oss hva deres fokus er de neste fire årene, frem til valget på høsten.

I disse tider er digitaliseringer, kanalstrategier, arbeid som overtas av roboter og andre maskiner høyaktuelt.

Og det som undrer meg da er at ingen snakker om de som er i etablerte arbeidsforhold.

Hvor mange partier er bekymret for at en stor del av disse ansatte kommer i ledighetskøen?

Dette bør dere tenke på og si noe om - så klart at vi kan ha en form for forutsigbarhet.

Jeg følger ganske godt med, men at ikke store fagorganisasjoner har vært i media i forhold til denne problemstillingen synes jeg er kritikkverdig.

Husk at dere ikke er politiske partier, men at dere er valgt for å ivareta medlemmenes interesser og arbeidsforhold.

Jeg viser til mine blogger fra 4,5 og 6. Januar 2016.

I disse dager er altså mor på tiltalebenken. Jeg gjør meg igjen noen refleksjoner:

Det er enklere for samfunnet og straffe mor enn å ta alle konsekvensene det vil medføre for flere ansatte i de etater som mor og datter har kjempet imot.

Jeg blir skremt, redd, frustrert og urolig for rettssystemet dersom mor blir dømt i denne saken.

Det er ikke kultur i det Offentlige for verken å ta selvkritikk eller negative opplevelser fra "mann i gata".

Er vi virkelig så feilfrie og suverene i dette landet, at vi ikke tåler å høre sannheten.

Er vi så hårsåre?

Det er slett ikke enkelt å få behandling i dette landet. Uansett hva slags behandling man har behov for i spesialisthelsetjenesten. Man må tvangsinnlegges og da skal vel vedkommende samtykke?

Kjenner ikke detaljene og det bør man gjøre. Det er jeg inneforstått med, men alle har vel erfart eller kjenner noen som har forsøkt å komme i ulike behandlinger.

2 års ventetid.

Mor har et ansvar for omsorgen - ja - har det, men hvor er grensesnittet for ansvar?

Det kan ihvertfall ikke gå så langt at samfunnet fraskriver seg ansvaret.

Personlig synes jeg at det har skjedd mye de siste fire årene som er urovekkende. Både nasjonalt og internasjonalt. Høsten 2017 er det Stortingsvalg. Et meget viktig og et helt avgjørende valg, hvor jeg håper og tror at alle partier vil fokusere på de utfordringene vi står ovenfor. Jeg har PR idag ikke lyst til å røpe hvilke saker jeg håper og tror at det vil bli fokusert på. Men jeg sender med dette en anmodning til alle partier og ber de fortelle hvilke topp tre saker de vil fokusere på frem mot valget. Jeg håper de tar utfordringen. Så skal jeg komme med min blogg til velgerne etter dette: "Hvilke saker bør vi som borgere håpe at politikerne tar på alvor de neste 4 årene."

Hører på debatt mellom Hauglie og Andersen. Jeg må be Hauglie om å se litt på historien. Hun sier dette er en ordning som kom på begynnelsen av 2000-tallet.

Jeg har jobbet på tidligere trygdekontor fra 1981. Denne ordningen har eksistert i alle år.

Den har bare skiftet navn: attføringspenger- medisinsk attføring - rehabiliteringspenger - så aap.

Intensjonen med ordningen har ikke blitt endret.

De som fortsatt var syke etter året med sykepenger, har blitt innvilget denne ytelsen for ikke å måtte stå uten inntekt. Eller bli henvist til sosialen.

Eller til de som blir syke og som ikke har sykepengerett.

Når arbeidsministeren ikke har fått med seg formålet og intensjonen med ytelsen som vi har hatt i tiår - er det kanskje ikke rart hun foreslår noe som ikke henger på greip?

Kanskje Kongen i statsråd for første gang kan gå imot en regelendring?